Viktige konklusjoner
- Starteren er den komplette enheten som driver motoren, mens solenoiden er den kraftige bryteren og aktuatoren som driver startmotor og flytter startgiret på plass.
- En startsolenoid er vanligvis montert på startmotor og håndterer veldig høy strøm (ofte 200–300+ ampere), mens et startrelé er en mindre bryter med lav strøm som vanligvis finnes i sikringsskapet.
- Et enkelt klikk uten sveiv kan være forårsaket av et svakt batteri, korroderte kabler, en defekt solenoid eller et defekt startrelé – ikke nødvendigvis en dårlig startmotor.
- Riktig testing med spenningskontroller, relébytter og visuell inspeksjon hjelper deg med å unngå å bytte ut feil del og kaste bort penger.
- Moderne kjøretøy (spesielt de som er bygget etter 2005) integrerer ofte solenoiden i starteren, noe som betyr at du vanligvis bytter ut hele starterenheten hvis solenoiden svikter.
Introduksjon: Hvorfor "Starter vs. Solenoid" forvirrer så mange sjåfører
Du vrir om tenningsnøkkelen, hører et klikk, og ingenting skjer. Motoren starter ikke. Du prøver igjen. Samme resultat. Nå søker du på nettet, og noen forum sier at det er starteren din. Andre insisterer på at det er solenoiden. Noen nevner til og med reléet. Så hvilket er det?
Saken er slik: «starter» refererer vanligvis til hele enheten som driver motoren, mens solenoiden er en nøkkeldel av det systemet. De er ikke like, men de fungerer sammen. Forvirringen kommer av at verksteder, manualer og nettinnlegg ofte bruker begreper som starter, startmotor, solenoid og relé løst – noen ganger om hverandre.
I denne artikkelen skal vi gå gjennom nøyaktig hva hver del gjør, hvor den er plassert i motorrommet, de vanligste feiltegnene og hvordan du unngår å gjette og bytte ut feil komponent. Til slutt vil du forstå den virkelige forskjellen og vite hvordan du diagnostiserer bilens startproblemer mer effektivt.
Starter vs. solenoid vs. relé: Det store bildet
Startsystemet i kjøretøyet ditt følger en enkel kjede: batteri → tenningssignal → relé (på mange biler) → solenoid → startmotor → motor. Hvert ledd teller, og når ett svikter, ryker hele kjeden.
«Starteren» er den komplette enheten som boltes til motor- eller girkassens klokkehus. Den inkluderer:
- De startmotor (den elektriske motoren som gjør selve spinningen)
- Startsolenoiden (bryteren for høy strøm og girskifter)
- Tannhjulet som griper inn i svinghjulet eller fleksplaten
Solenoiden er i denne sammenhengen en elektromagnetisk enhet montert på eller i nærheten av starteren.Den fungerer som en kraftig elektrisk bryter mellom batteriet og startmotor. Den bruker også et stempel til å skyve startgiret inn i svinghjulet når du vrir om nøkkelen.
Startreléet er en mindre fjernbryter med lav strømstyrke, vanligvis plassert i sikringsskapet under panseret eller strømfordelingssentralen. Dens oppgave er å beskytte tenningsbryter og lettere kabling på grunn av startsystemets høye strømkrav.
Tenk på det slik: reléet er en liten bryter som styrer en større bryter (solenoiden), som deretter driver den enda større motoren (starteren). Reléet håndterer lavstrømskontroll. Solenoiden håndterer høy strøm pluss mekanisk bevegelse. Starteren er hele enheten som faktisk driver motoren.
Hva en starter egentlig gjør
Starterens eneste oppgave er å spinne motoren raskt nok til at den starter av seg selv. Dette tar vanligvis bare 1–3 sekunder. Når motoren starter og går på egen kraft, er starterens arbeid gjort.
Inne i startaggregatet finner du flere hovedkomponenter:
- Elektrisk motor: Dette trekker 100–250+ ampere fra batteriet for å spinne. Større motorer med høyere kompresjon kan kreve enda mer – noen ganger over 300 ampere.
- Pinjonggir: Et lite gir på starteren som griper inn i motorens svinghjulstenn når den er innkoblet.
- Monteringsflens og nese: Disse justerer starteren med svinghjulet slik at girinnkoblingen er presis.
Her er hva som skjer når du starter bilen:
- Du vrir nøkkelen til «START» eller trykker på Start-knappen på dashbordet.
- Kontrollkretsen driver reléet (hvis montert) og sender deretter et signal til solenoiden.
- Solenoiden trekker et stempel, som skyver tannhjulet inn i svinghjulet og lukker de tunge elektriske kontaktene.
- Batteristrømmen flyter gjennom de lukkede kontaktene til startmotor.
- De startmotor spinner, og dreier svinghjulet og veivakselen.
- Motoren starter, og du slipper nøkkelen (eller datamaskinen kutter signalet).
- Solenoiden åpnes, giret trekkes tilbake, og starteren stopper.
I de fleste personbiler fra 1980-tallet og frem til i dag selges og byttes starteren og solenoiden sammen som én enhet. Dette gjør reparasjonen enklere, selv om bare én komponent har sviktet.
Dieselmotorer og større lastebiler bruker ofte større og kraftigere startere. Noen har girreduksjonsdesign som gir ekstra dreiemoment samtidig som de trekker mindre strøm – en reell fordel når man starter en høykompresjonsmotor i kaldt vær.
Hva en startsolenoid gjør (og hvordan den er annerledes)
Startsolenoiden er en elektromagnetisk bryter og mekanisk aktuator, som i prinsippet ligner på drivstoffavstengningssolenoider som brukes til å kontrollere drivstoffstrømmen i mange motorer. Den tjener to kritiske funksjoner:
- Den kobler batteriet til startmotor under svært høy strømbelastning.
- Den beveger fysisk startgiret inn og ut av svinghjulet.
Når du vrir om tenningsnøkkelen, aktiveres den av et lavspenningssignal. solenoidspole. Spolviklingene skaper et magnetfelt. Dette feltet trekker et metallstempel innover. Når stempelet beveger seg, gjør det to ting samtidig: det lukker tunge elektriske kontakter (slik at massiv strøm kan flyte til startmotor), og den beveger en spak som skyver pinjonggiret inn i svinghjulet.
På de fleste moderne kjøretøy bygget etter omtrent 1990 er solenoiden boltet direkte til starterhuset. Du kan vanligvis se den som det mindre sylindriske huset festet til hovedstarteren. startmotor, med flere kraftige ledninger koblet til terminalene. På noen eldre modeller, spesielt amerikanske biler og lastebiler fra 1960- og 1980-tallet, kan solenoiden være montert separat på skjermbrønnen, med en kabel som går til starteren.
Strømmen som flyter gjennom solenoiden når rutinemessig flere hundre ampere under start. Dette er grunnen til at korroderte terminaler eller svake interne kontakter forårsaker alvorlige startproblemer – selv en liten motstand på disse strømnivåene forårsaker et betydelig spenningsfall.
Når nøkkelen slippes eller motoren går og kontrollmodulen kutter strømmen, kollapser magnetfeltet. En returfjær skyver stempelet tilbake. Kontaktene åpnes. Pinjonghjulet trekkes tilbake fra svinghjulet. Dette forhindrer skade fra den nå spinnende motoren.
Starter vs. solenoid: Viktige forskjeller i korte trekk
La oss svare direkte på spørsmålet «starter vs. solenoid» med en tydelig sammenligning:
Funksjon: Starteren dreier motoren ved å dreie veivakselen via svinghjulet. Solenoiden styrer krafttilførselen til startmotor og kobler inn giret mekanisk.
Størrelse og plassering: Starteren er en relativt stor sylindrisk motor, vanligvis 15–25 cm lang. Solenoiden er en mindre sylinder eller et hus festet til den, vanligvis bare 5–7,5 cm lang.
Rolle i diagnosen: En dårlig startmotor kan spinne sakte eller ikke i det hele tatt, selv med god kraft som når den.En dårlig solenoid kan produsere et enkelt klikk, rask vibrasjon, eller ikke sende nok strøm til motoren helt.
Når folk sier «Jeg trenger en ny starter», får de vanligvis en ny starter og solenoidenhet som standard. På de fleste moderne kjøretøy selges de to som én enhet. Så selv om bare solenoiden din har sviktet, bytter du ofte begge komponentene samtidig.
Noen avanserte eller nyere bilmodeller bruker girstartere, men solenoidens rolle er i hovedsak den samme. Det er fortsatt bryteren og aktuatoren som får hele systemet til å fungere.
På mange kjøretøy fra 2000-2020-tallet, hvis solenoiden svikter, er den praktiske reparasjonen å bytte ut hele starterenheten i stedet for å forsøke å bytte ut bare solenoiden. Kostnadsforskjellen er ofte minimal, og arbeidskraften er den samme.
Hvor starteren og solenoiden er plassert i kjøretøyet
Plasseringen varierer med drivlinjeoppsett og motordesign, men noen generelle regler gjelder.
Starteren og solenoiden er vanligvis boltet til motorblokken eller girkassens klokkehus, plassert nær svinghjulet eller fleksplaten. De er ofte lavt på motoren, nær bunnen eller baksiden, og krever noen ganger tilgang fra undersiden av bilen.
Her er noen praktiske eksempler:
- Forhjulsdrevne sedaner (som en Honda Civic eller Toyota Camry fra midten av 2000-tallet) har ofte starteren nær toppen eller siden av girkassen. Du kan noen ganger se den ovenfra uten å løfte kjøretøyet.
- Bakhjulsdrevne lastebiler (som en Ford F-150 eller Chevy Silverado fra 2000–2015) monterer man vanligvis starteren på passasjersiden av motoren, nær girkassen. Tilgangen er vanligvis nedenfra.
På disse kjøretøyene er solenoiden den mindre sylinderen som er festet til starterhuset. Du vil se flere tykke ledninger koblet til terminalene – en fra batteriet (vanligvis merket «B») og en som går til motoren (merket «M»). En mindre ledning kobles til «S»-terminalen og fører signalet fra reléet eller tenningsbryter.
Brukerhåndboken eller en reparasjonshåndbok for ditt spesifikke kjøretøy vil vise den nøyaktige plasseringen. Når du arbeider på bilen din, gjør et bilde eller diagram jobben mye enklere.
Vanlige symptomer: Dårlig starter vs. dårlig solenoid
Lignende symptomer kan komme fra batteriet, kablene, reléet, solenoiden eller startmotor seg selv. Å være oppmerksom på detaljer bidrar til å begrense problemet.
Tegn som peker mot en sviktende solenoid:
- Et enkelt klikk eller en rask klikking når nøkkelen vris, men motoren starter ikke
- Intermitterende start – noen ganger starter den normalt, noen ganger bare klikker den
- De startmotor spinner, men kobler ikke inn motoren (giret skyves ikke inn i svinghjulet)
- Du hører en lyd fra startområdet, men motoren går ikke rundt
Tegn som peker mot en fiasko startmotor:
- Veldig treg start selv med fulladet batteri og rene tilkoblinger
- Slipende eller skrikende lyder fra et slitt starterdrev eller feiljustert gir
- Må banke på starterhuset med en hammer eller skiftenøkkel for å få det til å fungere – dette tyder på slitte børster eller dårlige interne kontakter
- En brent lukt kommer fra startområdet
Andre tilstander som etterligner begge:
- Et svakt batteri eller lav spenningstilstand, eller i andre motorsystemer sviktende drivstoffavstengningsmagnet som forstyrrer riktig drivstofftilførsel
- Korroderte batteripoler eller løse jordforbindelser
- Skadede eller underdimensjonerte kabler som mister for mye spenning under belastning
- Et dårlig startrelé som aldri sender signalet til solenoiden
Her er et eksempel fra den virkelige verden: på en sedan fra 1990-tallet betyr det ofte at de interne kontaktene eller børstene er slitt hvis du banker på starteren for å få den til å virke noen ganger. Det er ikke bare solenoiden – det er hele starterenheten som signaliserer at den må byttes ut snart. Denne løsningen kjøper deg litt tid, men det er ikke en permanent løsning.
Starterrelé vs. startsolenoid (og hvorfor de ikke er like)
Mange bruker «relé» og «solenoid» om hverandre, men de er forskjellige deler med forskjellige funksjoner i de fleste moderne kjøretøy.
Starterreléet er:
- En liten, pluggbar elektromekanisk bryter, ofte plassert i sikringsskapet under panseret
- Aktiveres av et lavstrømskontrollsignal fra tenningsbryter eller karosserikontrollmodul.
- Kan sende høyere strøm (vanligvis 40–60 ampere) fra batteritilførselen til startsolenoidens kontrollterminal
- Lett å få tilgang til og bytte ut – vanligvis en del til 20 dollar med et bytte på 5 minutter
Starterens solenoid er:
- Montert på eller svært nær startmotor
- Designet for å håndtere den høyeste strømmen i startsystemet (flere hundre ampere)
- Ansvarlig for mekanisk bevegelse for å aktivere tannhjulet
Symptomer på et defekt startrelé kontra en defekt solenoid:
Et dårlig relé forårsaker ofte stillhet når du vrir om nøkkelen, eller kanskje bare et svakt klikk fra reléområdet i sikringsskapet – men ikke noe klikk fra selve starteren, selv med et godt batteri. Solenoiden mottar aldri signalet sitt, så den kan ikke engang prøve å aktivere.
En defekt solenoid produserer vanligvis et fast klikk eller en rask klapring nær starteren, men ingen sveiv. Reléet sendte signalet sitt, men solenoiden kan ikke lukke sine interne kontakter ordentlig eller skyve giret på plass.
En enkel test mange teknikere bruker: bytt ut startreléet med et annet identisk relé i sikringsskapet (som et klimaanleggs- eller hornrelé). Hvis symptomet endrer seg, har du sannsynligvis funnet problemet. Denne raske sjekken kan spare deg for å unødvendig dra ut starteren.
Slik diagnostiserer du problemer med starter og solenoid på en trygg måte
Sikkerhet først. Sikre alltid kjøretøyet i Park eller Fri med parkeringsbremsen aktivert. Før du fjerner startkabler, koble fra den negative batterikabelen. Polene på en startsolenoid har nok strøm til å sveise en skiftenøkkel til batteripolen – og verre.
Her er en enkel diagnostisk flyt:
Trinn 1: Sjekk batterispenningen
Bruk et multimeter for å teste batteriet. Et fulladet batteri bør vise rundt 12,4–12,7 volt i hvilemodus. Under 12,2 volt har batteriet kanskje ikke nok strøm til pålitelig start.
Trinn 2: Inspiser og rengjør terminalene
Se på batteripolene og de viktigste jordforbindelsene. Korrosjon, løse forbindelser og skadede ledninger er vanlige syndere. Rengjør eventuell korrosjon med en stålbørste og stram til løse forbindelser.
Trinn 3: Lytt når du vrir om nøkkelen
Vær oppmerksom på hva du hører:
- Ingen lyd i det hele tatt? Sannsynligvis et relé- eller kretsproblem.
- Svak klikklyd fra sikringsboksen? Muligens et defekt relé.
- Kraftig klikk fra starteren, men ingen veivaksel? Sannsynligvis problem med solenoiden eller motoren.
- Raskt klikk? Ofte svakt batteri eller dårlige tilkoblinger.
Trinn 4: Sjekk spenningen ved starteren
Med et multimeter, sjekk spenningen ved starter- og solenoidterminalene mens noen vrir om nøkkelen.De startmotor Kretsen skal se nesten full batterispenning under startforsøket. Et betydelig fall (mer enn 0,5 volt) tyder på motstand i kablene, tilkoblingene eller solenoidkontaktene.
Spenningsfallstesting på den positive kabelen til starteren og hovedjordkabelen til motorblokken kan avdekke skjulte problemer. Mer enn 0,2–0,3 volt fall under startbelastning indikerer for høy motstand.
En stor andel av startere og dynamoer som returneres til delebutikker tester som helt fine. Det virkelige problemet var ofte en dårlig kontakt, et svakt batteri eller andre problemer i starterkretsen. Ikke gjett – test først.
Hvis du ikke er komfortabel med å jobbe under kjøretøyet eller med ledninger med høy strømstyrke, bør en profesjonell mekaniker eller mobiltekniker håndtere testing og utskifting. Det er ingen skam å kjenne sine egne begrensninger.
Reparasjon og utskifting: Når skal man bytte ut kun solenoid vs. full starter
På mange moderne kjøretøy fra 2000-tallet og nyere er solenoiden integrert i starteren. Den typiske reparasjonen er å bytte ut hele starterenheten.
Når det kan være fornuftig å kun bytte ut solenoiden:
- Eldre kjøretøy med separate, skjermmonterte solenoider (vanlig på amerikanske biler og lastebiler fra 1960- og 1980-tallet)
- Noen design der solenoidenheten lett løsner fra starteren og en ny solenoid er billig
- Når startmotor tester bra, men solenoiden sviktet tydeligvis
Når full utskifting av starter er det beste valget:
- Starteren har høy kjørelengde (over 160 000 km)
- Det er en brent lukt eller åpenbar fysisk skade
- Langsom start vedvarer selv med et godt batteri
- Solenoiden og motoren er integrert i én enhet (de fleste moderne kjøretøy)
Grunnleggende hensyn til utskifting:
- Koble alltid fra batteriet først – minuskabelen er av før du berører noe.
- Ta bilder av ledningene før du fjerner noe; det gjør det mye enklere å koble til igjen
- Vær forberedt på trange plasser og muligens rustne bolter, spesielt på eldre kjøretøy
- Noen startere krever at andre komponenter (som eksosvarmeskjold eller innsugningsdeler) fjernes for tilgang
Velg nye eller ombygde startere av høy kvalitet med garantier fra anerkjente merker som ACDelco, Bosch eller Denso. Alternativer av svært lav kvalitet kan svikte for tidlig, slik at du havner i samme situasjon innen få måneder. Prisforskjellen mellom budsjett- og kvalitetsstartere er ofte liten sammenlignet med bryderiet med å gjøre jobben to ganger.
Vanlige spørsmål
Q1: Kan jeg starte bilen min ved å omgå startsolenoiden?
A1: Noen kobler kortvarig strømmen direkte til startmotor å bruke en kraftig kabel eller skrutrekker over solenoidterminalene. Selv om dette kan fungere i en nødsituasjon, er det utrygt for de fleste gjør-det-selv-folk. Det er en alvorlig risiko for gnister, kortslutninger og at bilen beveger seg uventet hvis den er i gir. Sikkerhetsbryteren for nøytral girkasse finnes av en grunn. Dette bør bare være en siste utvei diagnostisk teknikk utført av noen som forstår risikoene.
Q2: Hvorfor klikker bilen min bare én gang når jeg vrir om nøkkelen?
A2: Et enkelt, fast klikk betyr ofte at solenoiden prøver å virke, men noe hindrer den startmotor fra start. Vanlige årsaker inkluderer et svakt batteri som ikke har nok strøm under belastning, korroderte kabler som skaper for mye motstand, eller slitte interne kontakter i solenoiden eller starteren. Sjekk alltid batteriet og ledningene først før du deaktiverer starteren.
Q3: Er det skadelig å banke på starteren eller solenoiden for å få motoren til å starte?
A3: Å banke forsiktig på starteren kan noen ganger midlertidig flytte fastlåste børster eller kontakter, slik at motoren kan snurre én gang til. Det er en velprøvd løsning, men det er bare en kortsiktig løsning. Hvis banking fungerer, trenger starteren din oppmerksomhet snart. Planlegg å bytte den ut før du ender opp med å bli stående fast et upraktisk sted.
Q4: Hvor lenge varer en starter vanligvis?
A4: Startere varer ofte fra 96 000 til over 320 000 km, avhengig av kjørevaner, motorstørrelse og tilstanden til det elektriske systemet. Hyppige korte turer med mange startsykluser forkorter levetiden. Kjøretøy som står stille i lengre perioder og deretter starter gjentatte ganger, sliter også starteren ekstra. Normal kjøring med riktig batterivedlikehold bidrar til å maksimere starterens levetid.
Q5: Kan en dårlig starter eller solenoid tømme batteriet mitt over natten?
A5: De fleste feil på starteren og solenoiden trekker ikke strøm når motoren er av. Imidlertid kan en kortsluttet solenoid eller ledningsfeil i sjeldne tilfeller forårsake et parasittisk dreneringsproblem. Hvis batteriet fortsetter å dø over natten, må du utføre en skikkelig parasittisk dreneringstest. Problemet er oftere et fastlåst relé et annet sted i kjøretøyet, en defekt dynamodiode eller et tilbehør som ikke slår seg av ordentlig.
Anbefalt Startmotorer på Fab Heavy Parts
1.
12V 9T startmotor 15852-63011 for Kubota motor Z482 Z430-K1 D600B D640B WG600B gravemaskin KH007
Erstatt delenummer: 15852-63011, 15852-63013, 11081-53002, 16225-63010, 16225-63012, 16225-63013, 16225-63014, 19007-63011, 19837-63011, 19837-63013, 1585263011, 1585263013...
Spesifikasjon: Spenning: 12 volt; Antall tenner: 9T
Passer til Kubota-motor: Z430-K1, Z400, Z430, Z482, WG750, D600B, D640B, WG600B, WG750-G
Søknad: Startmotoren passer til Gresshoppe plentraktor:321D Kubota 20,9 hk DSL, 721D Kubota 20,9 hk DSL, 325 KUBOTA 24,5 hk bensin, 725 KUBOTA 24,5 hk bensin, 725G KUBOTA 24,5 hk bensinmotor; Kubota Gravemaskin: 1989 KH007 Kubota Z430-K1 8,5 hk DSL, 1990 KH007 Kubota Z430-K1 8,5 hk DSL, 1991 KH007 Kubota Z430-K1 8,5 hk DSL, 1992 KH007 Kubota Z430-K1 8,5 hk DSL, 1993 KH007 Kubota Z430-K1 8,5 hk DSL
2.
Reservedelsnummer: 01183716, 01161422, 17073, 1161422, 0001368001, 0001360012, MS386, 6209190, 1183716
Passer til motor: Startmotoren Passer til Deutz TCD2012L06 2V M, TCD2012L04 2V M, TCD2013L04 2V M, TCD2013L06 2V M, TCD2013L06 2V, BF4M/6M2012C/VOLVO, BF4M2012C, BF6M2012C, BF4M1012C, BF4M1012E, BF4M1012EC, BF4M1012FC, BF4M1012CP, BF4M1012ECP, BF6M1012C, BF6M1012E, BF6M1012EC, BF6M1012FC, BF6M1012CP, BF6M1012ECP, BF4M1013C, BF4M1013E, BF4M1013EC, BF4M1013FC, BF4M1013CP BF4M1013ECP, BF6M1013C, BF6M1013E, BF6M1013EC, BF6M1013FC, BF6M1013CP, BF6M1013ECP, F4L914C, F5L914C, F6L914C, BF4L914C, BF5L914C, BF6L914C, F4L913C, F5L913C, F6L913C, BF4L913C, BF5L913C, BF6L913C...
3.
Erstatt delenummer: 12125677010, 121256-77010, 12913077010, 129130-77010, 12913677010, 129136-77010, 12913677011, 6-729 12940077010, 129400-77010, 12940077012, 129400-77012, YM12125677010, YM121256-77010, YM1291307717010, YM-17010, YM- YM12913677010, YM129136-77010, YM12913677011, YM129136-77011, YM12940077010, YM129400-77010, YM12940077011, YM129136-77020, Y70201-701 YM129400-77012
Spesifikasjon: Spenning: 12 volt; kW: 2 kW; Rotasjon: Medurs; Tenner/Splines: 15 tenner/splines; Pinjong/splines ytterdiameter: 43,7 mm/1,720 tommer; Monteringshull 1: 13,0 mm ID uten gjenger; Monteringshull 2: 13,0 mm ID uten gjenger
Passer til motor: Startmotoren passer til Yanmar: 3TN82E, 4TN78, 4TN82; Komatsu: 3D78N-1E, 3D78N-1A, 3D78AE-3B, 3D78AE-3C, 3D84E-3D, 3D84N-2AA, 4D88E-3B, 4D88E-3A, 4D84E-3B, 4D84E-3C, 4D84-2GA, 4D84-2B, 4D84-2A, S3D84E-3B, S3D84E-3A, S3D84E-3C, S3D84-2BA, 3D84E-5N-BA, 3D84E-5X-AB, 3D84E-3Q, 3D88E-5P-BA, 4D88E-E1FD, 4D88E-3D, 4D88E-3GB, 4D88E-3C, 4D88E-3F, 4D88E-3H, 4D88E-3C-04...
4.
Startmotor 8980844070 for Isuzu 4JJ1 motor 12V 2.5KW 11T
Delenummer: 8980844070
Bruksområder: Startmotoren passer til Motor: Isuzu 4JJ1
5.
Delenummer: DENSO: 028000-3290, 128000-0772, 9712809077
Spesifikasjon: ENHETSTYPE: DENSO; STARTTYPE: DD; VOLT: 12; ROTASJON: MED URVISEREN; TENNER PÅ DRIVET: 10; KW: 4; SPESIFIKASJONER FOR STARTERHUS: ROTERBART HUS; GIR-YDREMPERATUR: 1,567 IN/39,8 MM; MONTERINGSØRE 1 HULL: 10,0 MM UTEN GJENGER; MONTERINGSØRE 2 HULL: 10,0 MM UTEN GJENGER; MONTERINGSØRE 3 HULL: 10,0 MM UTEN GJENGER; SPESIFIKASJONER: FLENS TIL BAKSIDEN OAL 311 MM; SPESIFIKASJONER: REGISTRERINGSYDREMETER 89 MM; SPESIFIKASJONER: BOLTHULL SENTRUM TIL SENTRUM 90 MM; VEKT: 21,14 KG
Søknad: Startmotoren Passer til John Deere gravemaskin: JD500C 1974–1985; John Deere-skurtresker: 1085, 6602 404 diesel 1979–1982, 6622 466 diesel 1980–1985, 7720 6 sylindret 7,67 l 7673 cc 468 cid 1983–1988, 7722 466 diesel 1986–1989, 8820 6 sylindret 7,67 l 7673 cc 468 cid 1982–1988, 9500 6 sylindret 7,67 l 7673 cc 468 cid 1989–1992
6.
Delenummer: Mitsubishi: M3T56181, M3T56181ZC, 34766-10901, 3476610901, 34766-10903, 3476610903, M3T56174, M3T56172, M3T56182, M3T56182ZC, M3T56183, M3T56183ZC, 34366-00101, 3436600101, 34366-10100, 3436610100, 34366-20100, 3436620100, 34766-20900, 3476620900, 34766-20901, 3476620901; Larve: 0R1091, 1146864, 1R5538, 1R7370, 5I7716, 10R2985, 135-2361, 1352361, CA1R7370, 1R-7370, CA1352361, 135-2361; Wilson: 91-27-3205N, 91273205N; BMW: 1217523605...
Spesifikasjon: Enhetstype: Starter, Spenning: 24, Rotasjon: Medurs, Tenner: 10T, KW: 5.0, Startertype: OSGR
Søknad: Startmotoren Passer til Mitsubishi lastebiler: FD-20, FD-20B-D, FD-20B-DS, FD-20D, FD-25, FD-25B-D, FD-25B-DS, FD-25D, FD-25DS, FD-25T, FD-30, FD-30B-D, FD-30B-DS, FD-30D, FD-30DS, FD-30T, FD-35A, FD-35A-D, FD-35AB-D, FD-35AT, FD-35D, FD-35D2, FD-35DS, FD-38 FD-40D, FD-40D2, FD-45D, FD-45D2, FD-50C, FD-50C-D; Mitsubishi-motor: S4E, S4S, S6E, S6S, S6K
FAB tunge deler: Din pålitelige leverandør av motordeler
Velkommen til